Deprecated: mysql_escape_string(): This function is deprecated; use mysql_real_escape_string() instead. in /www/z/d/u8633/public_html/view.php on line 31
Združenie PČOLA
  Hlavné menu

  Vydané články
<<  September  >>
PoUtStŠtPiSoNe
       1
2 3 4 5 6 7 8
9 10 11 12 13 14 15
16 17 18 19 20 21 22
23 24 25 26 27 28 29
30       

  Prihlásenie
Meno (prezývka)


Heslo


Upraviť účet

Ak si želáte, aby Vám bol zasielaný informačný e-mail o novinkách na stránkach zaregistrujte sa.

  Návštevnosť
Celkom

540165

September

51361

Dnes

296

Voda

Kvistdammer - «ny» teknikk for å holde kulverter og rør åpne


Modrá alternatíva v Nórsku. Priatelia od výstavby prvej hrádzky  v roku 1995 v obci Nižné Repáše uplynie 18 rokov. Myšlienka Modrej alternatívy zastavila výstavbu VN Tichý Potok a prektočila ďaleko hranice malého komzervatívneho Slovenska. Prosím zamyslime sa, hlavne na Slovensku, kam kráčame pri protipovodňovej ochrane ?

I skogen ved Minnesund gamle stasjon foregår et spennende prosjekt. To arbeidslag fra Jernbaneverket, Mesta og Ahsco Entreprenør AS bygger kvistdammer under ledelse av den slovakiske eksperten Michal Kravcik. Bent Braskerud fra NVE følger nøye med i framdriften.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), 29.10.2012

Michal Kravcik og Bent Braskerud (NVE)

Kvistdam: Et flomforebyggende tiltak som skal holde stikkrenner frie for kvister og løsmasser og fordrøye flomtopper i små nedbørsområder. Her den slovakiske eksperten Michal Kravcik (venstre) med Bent Braskerud fra NVE. Foto:Ole Bjørn Ulsnæs

Målet med prosjektet er å undersøke om kvistdammer er en egnet teknikk for å holde stikkrenner frie for kvister, sedimenter og løsmasser, samt fordrøye flomtopper i små nedbørsområder.

Teknikken går ut på å oppføre enkle dammer av materialer som finnes på stedet der de bygges - først og fremst tømmerstokker og kvist, men også stein er et aktuelt byggemateriale. Målet er å bygge billige dammer med to hovedfunksjoner:

  • Dammene skal bremse opp vannets hastighet i bekkeløpet ned mot  stikkrenna. Det er viktig å hindre flomtopper fordi mange stikkrenner har for liten kapasitet. Dammene fordrøyer vannet, og når vannmassene slippes gjennom stikkrenna over lengre tid, er kapasiteten god nok.
  • Dammene skal også fungere som et filter. Løsmasser blir holdt igjen av kvistene. Over tid vil det samle seg opp mange kubikkmeter masse på oversiden av dammene. Sedimentene som holdes igjen av dammene sørger for at landskapet bygger seg opp og forsterker dalsidene ned mot bekken. Erosjonen i bekkedalen stoppes.

NIFS-samarbeid
Prosjektet gjennomføres i regi av NIFS (naturskade, infrastruktur, flom og skred) som er et samarbeid mellom Statens Vegvesen, Jernbaneverket og Norges Vassdrag og Energiverk (NVE).

– NIFS er et risikoanalyseprosjekt som skal binde sammen og koordinere de tre etatene, samt prøve å få til et samarbeid med kommunene, forteller forsker ved hydrologisk avdeling hos NVE, Bent Braskerud. Vi ser eksempler på at en etat kan løse et problem for sin egen del, men samtidig skaper tiltakene problemer for andre. Det er et opplagt behov for å koordinere arbeidet med dreneringsveier og stikkrenner og prøve å løse alle problemene i hele nedbørsområdet.

Arbeidet på Minnesund er en del av NIFS’ delprosjekt 5 - Håndtering av flom og vann på avveie.

Delprosjekt 5 består av delprosjektene:

  • Dp 5.1: Flom- og dimensjoneringsgrunnlag i små felt.
  • DP 5.2: Samarbeid om håndtering av flom og vann på avveie ved utbygging og drift av vannveier.
  • Dp 5.3: Hendelser og kostnader.

– Anslagsvis 90 prosent av nedbørområdene ned mot våre stikkrenner er relativt små, det vil si opp til en kvadratkilometer, forteller hydrolog Steinar Myrabø hos Jernbaneverket. Han er leder for Delprosjekt 5.

‑ Bekkeløpene ned mot veier og jernbanesporene er for det meste ganske små og ofte påvirket av menneskelig aktivitet. Det kan være skogsdrift, jordbruk, bebyggelse eller tilsvarende som fører vannet på ville veier. Vannføringen er som regel liten. Problemet er flomtoppene når bekkene drar med seg kvister og sedimenter ned til rørene, som kan gå tette. Vi må hindre erosjon og stabilisere overbelastningen i stikkrennene. I tillegg er det viktig å fordrøye vannet og dempe flomtoppene. Derfor vil vi undersøke om kvistdammer kan være egnet for våre forhold.

Arbeid i forbindelse med kvistdammer Minnesund
-Ta med verneklær, gummistøvler, øks og motorsag! stod det i innkallelsen. Her er et av arbeidslagene i full gang med motorsaga. Foto: Ole Bjørn Ulsnæs

Prosjektet er nettopp startet og skal gå ut 2015. I løpet av den perioden vil rimelige løsninger bli testet ut. Kostnadene står selvfølgelig i fokus, da infrastruktureierne har alt for lite midler til tiltak og vedlikehold. Det er også viktig å finne tiltak som kan gjennomføres der en ikke kommer fram med maskiner, samt at de ikke kommer i konflikt med verneinteresser.

‑ Vi er positive så langt, sier Myrabø. Dette er helt nytt for oss, og nå skal vi følge opp og se på effekten av kvistdammer i ulike sammenhenger. Det er viktig for oss å få etablert et eksempelfelt, som her på Minnesund, der alle infrastruktureiere (JBV, SVV og kommuner) og studenter kan studere dette tiltaket.

Små nedbørsområder
– Kvistdammer er egnet for de minste nedbørområdene. Det er i alle fall det vi tenker nå, sier Braskerud. Derfor vil vi teste ut løsningen og har hentet inn den slovakiske eksperten Michal Kravcik for å lære oss å bygge slike dammer.

Kravcik har ledet arbeidene med bygging av 100 000 kvistdammer og lignende småskaladammer i hjemlandet. I Slovakia er problemet en kombinasjon av tørke og styrtregn. Det fører til at styrtregnet tar med seg jord og slam til bebyggelsen. For å hindre dette bygges dammer som forsinker vannet og samler opp løsmassene.

‑ Kvistdammer er billig, spesielt i et land som Slovakia med høy arbeidsledighet. I et tilfelle ble det bygget en mengde smådammer i bekkene rundt en landsby. Kostnadene var omtrent de samme som skadeomfanget ved en flom året før. Så da tilsvarende styrtregn kom året etter og ingen skade skjedde, var tiltaket tjent inn på ett år, forklarer Braskerud. Og tiltaket vil vare mange år videre.

‑ Nå skal vi undersøke om teknikken har noe for seg under våre forhold. Vi ønsker å bruke slike dammer til å hindre at stikkrenner tettes igjen av kvister, sand og steiner. Vi bruker området ved den gamle Minnesund stasjon for å teste ut teknikken. Her går flere bekker ned mot jernbanelinja der vannet drenerer i stikkrenner gjennom fyllingen. Vi får testet ut fordeler og ulemper ved ulike teknikker i et område der det har vært problemer.

Arbeidslag kvistdammer Minnesund
To arbeidslag fra Jernbaneverket, Mesta og Ahsco Entreprenør AS bygger kvistdammer i skogen ved Minnesund. Foto: Ole Bjørn Ulsnæs
NIFS er et samarbeid mellom:
  • Statens Vegvesen
  • Jernbaneverket
  • Norges Vassdrag og Energiverk (NVE).

Forkortelsen NIFS står for naturskade, infrastruktur, flom og skred.


Zdroj: Ole Bjørn Ulsnæs
Voda Autor:
Pavel Petráš
Vydané:
31.10.2012
Zobrazené:
1378 x
Odoslať
Tlačiť



Deprecated: mysql_escape_string(): This function is deprecated; use mysql_real_escape_string() instead. in /www/z/d/u8633/public_html/specfce.php on line 431
Združenie ochranárov severovýchodného Slovenska - PČOLA, Levočská 38
064 01 Stará Ľubovňa, Kontaktná osoba: Pavel Petráš mobil: 0910 598858

альфа банк голд максимум

  Novinky
Tak trošku doplňujeme
Posúvame do Vašej pozornosti, keďže nie sú ľudia. Tak sa zapája do aktivít aj Paľo Petráš zatiaľ len dočasne do 13.3.2020 kontakt : pavel64petras@gmail.com mobil 0917 319 587
(22.04.2019)


Kde sa obrátiť pri probléme s živočíchmi
Sem vložte príslušný text vrátane HTML syntaxu alebo v prípade nevyužitia tejto časti všetko vymažte - teda vrátane tohoto textuSpráva Pieninského národného parku ulica SNP č. 57 061 01 Spišská Stará Ves tel.: +421 (0)52 4181071-3 fax: +421 (0)52 4822395 e-mail: pienap@sopsr.sk www.pienap.sk Kontakty pracovníkov!
(15.12.2017)


1.jnovember 2017
Vzhľadom na dlhodobú nemoc došlo k zmene na poste predsedníctva OZ Pčola, keď predsedníčkou organizácie sa stala pani Eulalia Štefanová - kontakt : 0905 769 541 E-mail : eulaliastefanova@gmail.com
(01.11.2017)


  Foto dňa
kf

  Anketa
Uprednostňujete skôr energiu ?

Slnečnú ( výroba TÚV, kúrenie, výroba elektriny)
4536 (4536 hl.)

Vodnú ( malé vodné elektrárne
2960 (2960 hl.)

Biomasy (peletky, štiepky, brikety)
2774 (2774 hl.)

Geotermálnu
2776 (2776 hl.)

Veternú
3343 (3343 hl.)

Atómovú
2496 (2496 hl.)

V podstate ma to netrápi
2018 (2018 hl.)

Celkom hlasovalo: 20903


  Top články
ĽUBOVNIANSKÉ VODY PRE ĽUDÍ

56 x    (19.07.2019)

TTT – Týka sa To aj Teba.

20 x    (06.09.2019)

Ku všetkým školám v okrese Stará Ľubovňa

10 x    (16.09.2019)



Designed by Salonky with phprs